Monica Røsland,  Bernes Indre,  5283 Fotlandsvåg,  e-post: monica@baremonica.com,  tlf: 930 47 284

 

 

 

 

 

I dag har vi hatt oss en fin runde i skogen her ute med oss.

Opplett og bra vær, men litt i kaldeste laget til at Nicko kunne gå uten dekken, så det fikk han på.

Jeg var litt spent på hvordan det ville gå med begge gutter løse i dag, altså om det ville bli mye løp og herjing fra Nickos side,

men den lille tassen var faktisk roen selv på turen i dag. Så det var faktisk Isak jeg måtte roe ned noen ganger, gitt…

 

Helt i begynnelsen på turen. Koser seg med diverse lukter

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her har vi kommet opp til et parti hvor Isak bare satte i gang med å RASE rundt som en annen tulling…

Og ikke hadde han planer om å gi seg heller, tydeligvis…

 

 

….Så han ble innkallt, fikk noen godbiter – og ble koblet for en stund og måtte pent “gå seg ned” igjen litt…

 

Da Isak hadde funnet roen igjen fikk han av seg kobbelet, og det hele gikk bra – en stund…

 

 

 

 

Fuglelyder!! Spennende! De må speides etter!

 

 

 

SPRETT!

 

 

 

Isak’en.

 

 

 

Nicko

 

 

 

Jaggu traff vi på en jogger også! Jeg var litt spent på hvordan joggeren ville reagerer på Isak – som var løs… Vi får litt forskjellige reaksjoner på akkurat det derre, så det er jo ikke ofte han er løs når vi er på steder vi kan treffe folk…

Isak her jo snillheten selv, men folk har en tendens til å forhåndsdømme ham grunnet størrelse og utseendet.. SUKK

Men i dag gikk det veldig greit. Joggeren så LITT skeptisk ut, men sa “hei” til meg og smilte, og laget ikke mye styr av det.

Etter Isaks rolige hilsemåte i dag, så tror jeg neppe denne mannen vil være skeptisk om vi treffer ham igjen, for å si det sånn.

Gode opplevelser både for Isak og mannen, i bunn og grunn.

Nicko hadde ingen reaksjon på mannen i det hele tatt, så det var bare suverent.

 

 

Hvor er Nicko??

 

 

 

Enda en gang måtte Isak kobles, da han IGJEN ble ALT for ivrig i tempoet….

Det er jo egentlig ikke MYE tempo i den forstand, og heller ikke herjing – men nok til at det blir stress for Nicko dersom han skal klare å holde følge med Isak i skogen når han raser rundt….

Så igjen måtte altså Isak få den SURE oppgave å gå i bånd…

Nicko var rolig på hele turen. Tasset fint rundt, snuste og så virkelig ut til å kose seg. Holdt seg med oss og var SÅ flink!

 

Søteste Nicko!

 

 

 

Og Isak – som IGJEN har fått av seg kobbelet og oppfører seg flott.

 

 

 

Tillagede overganger på myr… Isak venter på oss.

 

 

 

…Og der kommer Nicko også…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Guttene tok seg plutselig en runde lenger frem enn jeg liker… Altså at de er for langt fremfor meg og jeg ikke kan se dem, så da smatt jeg bak en haug og ble sittende og vente… Med kamera klart… hehehehehe!

 

…Her kommer Isak tilbake i full fart!!!....

 

 

 

….Og Nicko like etter….

 

 

 

Så nærmet vi oss slutten på turen, og like bortenfor her kommer vil til en relativt åpen plass, hvor jeg VET at Isak har en tendens til å løpe rundt og herje litt… Så kobbel på i forkant…

Nicko ble også koblet her, og vi tuslet rolig hjem: Gå ned litt før vi skulle inn.

 

På vei bort til gården like nedenfor oss. Naboen her holder på å fikse jorder (skutt vekk berg og knauser og flatet jordene) og selve løen skal bygges på noe voldsomt. Så her er altså en helt ny vei over jordet, så vi slipper å gå rundt.

 

En herlig endring i Nicko i dag er at han var MYE mer oppmerksom på meg på tur og løs enn han har vært tidligere.

Han begynner med andre ord å skjønne at han hører til oss og at vi holder sammen på turer.

Godt med flokktilhørighet!

 

En god tur med hunder som var rolige og fine når vi kom inn, og Nicko har atter en gang funnet gleden i å ta livet med ro og tusle rolig rundt og snuse og kose seg.

 

 

 

.