Monica Røsland,  Bernes Indre,  5283 Fotlandsvåg,  e-post: monica@baremonica.com,  tlf: 930 47 284

 

 

 

 

 

 

 

 

Hund (og dyr generelt) er en stor berikelse i et barns liv.

Det er med på å bidra til å utvikle barns empati og det er med på å forebygge psykiske lidelser, samt at det ofte hjelper funksjonshemmede og tilbakestående barn til et bedre liv! Det er også en stor trøst i tunge tider og kan hjelpe barn i en vanskelig situasjon.

 

Men midt oppi dette må man også tenke på hunden.

Har hunden det bra? Får den bra behandling av barnet? Er barnet for voldsomt? Hva er lov og ikke lov når det gjelder behandling av dyr?

 

Feilbehandling, som lek uten grenser, hardhendt behandling, lek når det passer barnet etc., kan dessverre ødelegge en hund veldig fort!

 

Det kan gi utslag i en redd og underkuet hund som gjemmer seg unna, eller det kan gi utslang i aggressivitet.

Når en hund ligger fredelig på plassen sin og plutselig biter den som kommer bort, er dette oftest et resultat av at hundens signaler ikke er tatt hensyn til over tid – og den ser det som eneste utvei.

 

Derfor er det utrolig viktig å sette opp et sett med regler for hvordan barn skal omgås hunden. Snakk sammen hele familien og kom frem til et felles regelsett som gjelder alle, og som alle er enige i. Da blir det lettere å overholde.

 

 

**La ALDRI barn være alene med hunden.**

Dette gjelder i første omgang for barn under 7 år, men hold et godt øye med eldre barn også og la hest ikke barnet være alene med hunden i lengre perioder uten oppsyn.

Grunnen er at barna selvsagt vil leke med hunden, men ofte har de ikke begrensninger for hva som er ”god lek” og ”dårlig lek”. Barna blir lett for hardhendte med hunden, noe som fører til ubehag for hunden. Ved gjentatte ganger vil dette føre til at hunden blir redd barnet, noe som kan gi utslag i at hunden blir nervøs og i verste fall aggressiv mot barnet og gjerne mot alle barn.

 

**La også barna mate hunden**

Mat er noe som forbindes med noe positivt for hunden og den vil gjerne bli trofast mot den/de som mater hunden. La derfor alle i familien dele på dette. For å lære hunden at ingen skal ta fra den maten, kan man bli sittende med valpen mens den spiser. Ha noen godbiter klare og legg noen i skålen innimellom.

På denne måten forbinder hunden plukkingen i maten med noe positivt – og ikke at man skal ta maten fra den. En hund som er aggressiv ved matskålen kan lett bli en trussel for hele familien.

 

**Hvordan skal barna leke med hunden?**

Barn elsker å leke med hunder.. Og hunder elsker å leke med barn som vet hvordan en hund liker å leke og som  skjønner hva som ikke er lov.

La ikke barna være rundt på valpen. For det første er det lett for at barn mister valpen, noe som lett kan føre til skader i rygg eller andre kroppsdeler. For det andre liker ikke valpen å bli hipset på til stadighet. Den vil da gjerne reagere med å trekke seg unna barnet og slutte å leke med det. Gleden mellom barn og hund forsvinner.

Voldsom lek, løping, hopping og skriking virker veldig opphissende på valpen, og den kaster seg gjerne inn i leken med full fres og biter og glefser. Dette er vondt for barnet som gjerne hyler til. Så får valpen kjeft. Dette er ikke riktig.

 

Valpen skal derimot lære hva som er akseptabel lek og ikke. Dette er de voksnes jobb!

Hver gang valpen biter for hardt (noe den kommer til å gjøre flere ganger) så lag noe lignende en klynkelyd og snu ryggen til valpen. På hundens språk er dette et voldsomt signal som sier: -”Nå ar du alt for hardhendt og jeg vil ikke leke med det når du er sånn”.

 

Valpen vil da komme til deg, rolig, og prøve å få kontakt med det. Etter noen gagner med litt prøving og feiling vil valpen skjønne at SÅ hardt er det lov å bite og SÅ hardt er det IKKE lov å bite...

Lær også barna å snu ryggen til valpen når de synes den blir for voldsom. Ynger som skriker og løper har motsatt virkning....

 

 

 

**Når hunden skal ha fred!**

La hunden får sin egen plass som er ”hellig”-. Går hunden til denne plassen skal den få absolutt fred!”

 Ingen skal gå bort dit og vekke den, ingen skal kaste ting til den, eller prøve å få den ut for å leke. Valper har stort behov for søvn, så her er det ekstra viktig.

Plassen kan være en korg, et åpent bur, en kasse, hva som helst. Lag plassen til på et litt usjenert sted, men samtidig så nært at valpen har kontakt med dere om den ønsker det. Gjerne i et hjørne av stuen hvor det ikke er så mye trafikk ut og inn, og hvor det ikke er noen som leker.

 

**Ut på tur!**

Vær meget forsiktig med å la barn gå med hunden i bånd! En valp er ikke vant til bånd, og rykk i dette kan føre til ubehag som sitter i hunden resten av livet. Dette kan føre til at hunden blir redd båndet, og det blir en kamp hver eneste gang. Båndet til en valp skal alltid være slakt, og kun brukes i treningssammenheng. En valp skal lokkes med på tur -  og vil strutte i mot om den skjønner at båndet strammer seg. La valpen gå løs så ofte det lar seg gjøre.

Hjemme hos oss får ingen av barna lov til å leie små valper.

 

**Hundens språk**

Hundene har et helt spekter med kroppsspråk som de bruker flittig. Både i samvær med dere og i samvær med andre hunder. Dessverre ser vi til stadighet at mange hundeeiere ikke skjønner noe av det hunden signaliserer og dette fører til at hunden ofte føler utrygghet sammen med sine eiere. For å få en mest mulig trygg og glad hund , og ikke minst for å forsterke båndet og forståelsen mellom hund og eier er det meget viktig at hundeeiere setter seg inn i hundens språk! Dette gjelder også barna.

Det er de voksnes ansvar å lære seg dette språket for så å lære det til barna. Et barn som skjønner når hunden er redd, lei, glad, vil ha fred, eller synes at barnet må roe seg for hunden er uttrygg, og som respekterer dette, vil få en kamerat i hunden som følger barnet i tykt og tynt!

 

Jeg vil på det sterkeste anbefale dere å lese (mange ganger)

På talefot med hunden” av Turid Rugaas!  Det er min ”bibel” når det gjelder hund!

 

 

 

 

.