|
Av Monica Røsland
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Side 3
Hundene ute
Ex-Veddeløpshunder
Disse hundene er vant
til flater: Flate gulv, flate baner, og deres liv består av å gå og trene
på slette og flate steder.
Dette innebærer at
deres erfaring i ulendt terreng er minimal.
Dette er noe man må
ta hensyn til ute i naturen. Hundene kan snuble for den minste ujevnhet, og
passer man ikke på hvor man slipper dem løs skal det lite til før de skader
seg, i verste fall brekker et ben.
En steinrøys er IKKE
et egnet sted å begynne, men finn heller en relativt slett mark, og utvid
gradivs med foskjellige ”hinder” – altså mer ulendt terreng.
Et annet problem med
disse hundene er at de kun har levd sammen med andre Greyhounder, og må
lære at hunder kommer i alle utseender og størrelser.
Man må være veldig
forsiktig med å slippe disse løse med veldig små hunder, da jaktinstinktet
kan ta overhånd og den lille hunden blir byttet….
Derfor er det ekstremt
viktig for disse hundene at de blir godt sosialisert med andre hunder og
alle slags raser. De må rett og slett lære at det finnes annet enn
greyhounder.
Min tidligere
ex-raser, Jason, kunne ikke gå løs sammen med små og hårete hunder.
Han taklet helt fin
mine små og korthårete hunder – etter at han var blitt kjent med dem - men
første gang han hilste på dem var det med munnkurv; han ville ta dem
grunnet at han ikke skjønte at de var hunder.
Hunder av de aller
minste rasene som chihuahua og papillon ville blitt drept av ham dersom han
fikk sjansen.
Det samme gjaldt
faktisk for bearded collie og andre hunder som kan forveksles med en sau på
avstand. Da ble han så oppgiret på jakt, at han ikke klarte å ”skru av”
selv om han oppdaget at det var en hund.
Ex-jakthunder
Disse hundene lever
sine liv ute. De er vant til ulendt terreng, alsfalt, mange av dem er også
helt trafikksikker. De er også vant til å omgås mennesker, men dette er
ikke alltid et pluss. Deres erfaringer blir ofte negative og hundene blir
sparket vekk, jaget og generellt dårlig behandlet.
De kan derfor fort
bli usikker dersom det er mange mennesker rundt dem og de går i bånd uten
mulighet til å komme seg ut av situasjonen.
Derfor er det viktig
at den i sitt nye hjem blir tatt hensyn til ang. dette – og eier unngår
store mengder mennesker i lang tid.
Venn hunden gradvis
til folk ute på tur – og ikke la folk komme og hilse på hunden. Vis den at
den kan gå sammen med mennekser uten at de skal hilse, gjøre den noe eller
plage den på noe vis.
Lær hunden at DU
beskytter den. (Dette gjelder for alle hunder – både kjøpt fra oppdretter,
omplasseringshunder, og Ex-Veddeløps- og –Jakthunder.)
Hva trenger en mynde i forhold til andre
raser? Hva må man ta hensyn til?
Grunnet myndenes fysikk og kroppsbygning
er det ting man må ta hensyn til
som man ikke trenger i like stor grad med
andre raser.
Mat
Hundene har en
ekstremt høy forbrenning, og vil ofte gå ned i vekt om man fôrer dem ”som
en annen rase” – altså 2 ganger for dagen og etter hundens vekt på
fôrposen.
Hundene trenger mat
3-4 ganger for dagen, samt i større mengde i forhold til sin vekt enn det
som er anbefalt andre hunder med samme vekt.
Det er også
individuelle forskjeller her, og jeg kan trekke et eksempel fra mine egne
hunder.
Greyhounden Penny fra
Irland (24 kg – 65 cm høy) må ha nesten 1 kg Royal Canine MAX energi 4800, fordelt på
3-4 måltider for å holde sin vekt. Hun får spise mer om hun vil ha det.
Galgo/greyhound Fidel
fra Spania (30 kg – 68 cm høy), som i tillegg er større enn Penny,
trenger omtrent 0,8 kg for dagen av Royal Canine Adult – fordelt
på 3 måltider. Får han mer blir han fet.
Men begge hunder
spiser mer enn andre hunder med samme vekt ville gjort.
Når det gjelder
passelig vekt for disse hundene, skal de tre siste ribbena synes, og alle
muskler i hunden skal synes. Om det viker fra dette er hundene enten
undervektig eller overvektig. Det viktigste er at hundene har godt med
muskler, både i bena, brystet og langs ryggsøylen.
Det kan ta litt tid å
finne ut hva som passer for DIN hund, men se an hundens utseende og juster
etter dette.
|
 
Min ex-racer Penny fra Irland
|
Bildene illustrerer
min egen Greyhound, Penny.
Bilde til venstre er tatt da hun kom til meg. Hunden er
alt for tynn og underernært og mangler en god del muskler, særlig i rygg,
bryst og lår. For mange ribben synes, for mye av ryggraden synes og
hoftebena stikker alt for mye opp.
Bildet til høyre er Penny i perfekt hold, etter 6 mnd
hos meg: Fine, muskuløse lår, muskler i bryst og rygg, og kun de bakerste
ribben synes.
|
Liggeunderlag
Hundene er veldig
benete og tynne i seg selv, selv om de er i optimal kondisjon.
Dette medfører at de
trenger tykkere og mykere underlag enn de fleste andre raser for å unngå
liggesår og smerter.
Når hundene kommer
til sine nye hjem har de liggesår og gnagsår både på albuer, buk, på hasene
og ofte i baken.
Dersom hundene ikke
får ligge i møblene er det derfor viktig å tenke på dette.
En madrass på minimum
10 cm trengs.
|
Ofte vil hundene
heller ikke sitte/ligge på hardt underlag. Av den grunn kan det være
gunstig å unngå ”sitt og ligg-øvelsen”. Hundene får vondt av det. La dem
velge selv om de vil sitte/ligge eller ikke.
Også når hundene
skal være med på besøk er dette viktig å ta hensyn til.
Om de dere skal på
besøk til har regler for hunder i møbler etc., så ta med liggeunderlag.
En oppblåsbar
madrass med trekk eller teppe er lett å ta med og tar liten plass.
|
Min ex-racer Jason fra Irland
En god myk madrass er verdt å sove på
rygg på; ingen smerte i ryggraden!
|
|
 
Selene finnes her: http://www.windhundgeschirre.de
|
Halsbånd/sele
Sele er absolutt å
anbefale på alle hunder generellt. Her har de egne seler som er egnet til
mynders kroppsbygning og som sitter godt på denne noe spesielle kroppen.
|
Å bruke halsbånd på
mynder generellt kan by på en liten utfordring. Hundene er bygget på den
måten at halsen smalner opp mot hodet, som hos andre raser, men deres hoder
er veldig mye smalere og mindre, og gjør at et halsbånd må sitte stramt
rundt nakken, helt oppe med hodet. Dette er ikke særlig behagelig for
hundene.
Et
Martingale-halsbånd vil være bedre for hunden. Dette er et slags halvstrup
– noe jeg vanligvis aldri ville anbefale – men det gjør at hundene har det
behagelig under turen, og at halsbåndet kun strammer så det sitter perfekt
når hunden drar. Det skal IKKE strupe, men passe som et normalt halsbånd
når det strammes. Dette er for å hindre at de drar seg ut av halsbåndet.
Halsbåndet skal også være så bredt at det dekker 2 nakkevirvler.
 
Min ex-raser, Jason fra Irland Min
ex-jakthund, Fidel fra Spania
Et ”vanlig”
halsbånd som sitter stramt og Et martingale-halsbånd
som sitter løst og
ubehagelig på
hundene hele tiden
behagelig på hunden, og som strammer
som et vanlig
halsbånd om hunden trekker
http://www.irenespetware.com
Skinn
Skinnet til en mynde
er tynnere enn hos andre raser. Dette gjør at de får letter rifter og
skader enn andre hunder. Dette er noe man må ta i betraktning, og det
kommer til å skje i ny og ne.
Dette kan skje både
når hundene er ute og løper, og i lek med andre hunder.
En slosskamp kan gi
grusomme utslag for mynden, men det er relativt sjelden de sloss.
Forsikring er derfor
et must, da en stor rift eller et litt betent sår kan gi høye
dyrlegeregninger.
Narkose
Disse hundene tåler
veldig lite narkose i forhold til deres vekt. Grunnen er at hundene omtrent
ikke har kroppsfett. Settes narkose etter vekten som vanlig, vil hunden dø.
Det er derfor viktig at dyrlegen har kunnskap om mengden narkose for
greyhounds/galgos og disse raser.
Tenner
Hundene har ofte
veldig dårlige tenner, selv i ung alder. De er brune, slitte, kan være
brukket etc. Det er derfor viktig å kontrollere disse jevnlig. Ta ikke
hunden med til dyrlegen for tannsteinfjerning med det samme du får den i
hus. Noen måneder med tyggeben og Plaqe Off vil ofte rette på misfargingen
på tennene.
Mosjon
Mange har en
misoppfatning av at disse hundene trenger en mengde mosjon og å løpe, løpe,
løpe… Dette er IKKE fakta.
Til daglig vil
hundene være fornøyd med to 20-minutters-turer og noen ekstra tisserunder i
hagen eller ute i bånd i noen minutter. Deres løpsbehov stilles av at
hunden virkelig får rase fra seg 1-2 ganger i uken.
Jaktinstinkt
Det man virkelig må
passe på er jaktinstinktet til disse hundene.
Som nevnt under
”historie” jakter de i hovedsak med syn, og en katt over 100 meter borte vil garantert bli oppdaget, og mer
enn sansynlig jaktet på.
Med en fart på opptil
72 km/h kan hunden nå igjen omtrent hva som helst.
Dens jaktinsktinkt
vil strekke seg til alle 4-bente dyr den får øye på – og hunden som eller
er så lydig, mild og fin blir forvandlet til en jaktmaskin av dimensjoner. Da
har man ingen mulighet til å kalle hunden tilbake, og den vil sansynligvis
drepe byttet.
Derfor er det veldig
viktig å tenke over hvor man slipper hundene løse. Er det sansynlig at et
annet dyr vil komme innenfor synsvidde her – beitedyr, kjeledyr eller vilt?
Har naboen høns,
katter, kaniner eller andre kjeldedyr som kan gå ute?
Om man ikke kan svare
med sikkerhet på disse spørsmål, og vite hva som finnes i område bør man bruke egnede innhegninger
for å slippe hundene løse.
De MÅ få løpe
innimellom, så det må sjekkes opp i at dette er mulig.
Sørg også for at
gjerdene er relativt høye. En meter er ingenting for en mynde å hoppe over,
så gjerde over 1 ½ meter eller mer anbefales.
Gamle skader
Mange av hundene har
gamle skader fra sitt tidligere liv, og noen ganger kan det dukke opp
uforutsette ting med hunden etter hvert som tiden går. Det kan være en
skade som ikke er oppdaget tidligere, eller gamle skader som gjør hunden
stiv og støl, et gammelt brudd som verker litt osv.
Dette må tas i
betraktning når man tar en av disse hundene i hus, og det bør regnes med i
budsjettet. I de fleste organisasjoner opplyser de om sånne ting, og
organisasjonene stiller seg uten ansvar for dette.
Husk på: Det kan
dukke opp ting som krever både tid, penger, trening – gjerne en operasjon
og rekonvalisens – og det er totalt deres ansvar.
Igjen er det viktig
med forsikring.
Helse generellt
Løps- og jakthunder
er generellt VELDIG friske og har god helse.
For at hundene skal
yte godt og kunne brukes til jakt eller løp avles det kun på raske
individer som er friske og har høyt jaktinstinkt. Dette gjør at det sjelden
oppstår arvelige sykdommer og andre ”svakheter”.
Utseendet kan derimot
variere en del, da dette ikke er så viktig i disse miljøer. Det er deres
helse og bruksegenskaper som teller.
De lever i 12-14 år,
noe som er ganske så lenge for hunder av denne størrelsen (fra 60-80 cm høye) – så selv om dere velger å ta til
dere en hund som er noen år gammel vil dere ha en følgesvenn i mange, mange
år fremover.
|
