Monica Røsland,  Bernes Indre,  5283 Fotlandsvåg,  e-post: monica@baremonica.com,  tlf: 930 47 284

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rase:

Blanding

Født:

Ennå ikke konstantert

Kjønn:

Hann

Kastrert:

Nei

Farge:

Brun/Beige tigret og hvit

Kom til meg:

13.januar 2010

Kommer Fra:

Dukket opp hos oss som  ”Villkatt” her fra øyen

 

 

Litt om Magnus

 

16.mars 2010

Magnus er en katt som ”plutselig bare var her” hos oss.

Han var veldig sky i begynnelsen og holdt seg i bakgrunnen, men han kom inn og spiste og varmet seg på kalde dager.

Første gang jeg så ham her var 13.januar 2010. Den gang var han her relativt sjelden, og det kunne gå dager mellom hver gang han dukket opp, og da helst på nattestid.

Nå kommer han også tidlig kveld – og målet mitt er å få fatt i ham kjappest mulig og få ham til en veterinær.

 

 

 

Magnus har brukt sin tid på å bli kjent med de andre kattene, men han har tolerert alle sammen.

Her i huset har han blitt godtatt av alle katter utenom Aron,

som først har kommet ”til fornuft” nå.

Dette er uvanlig for Aron å være, men man kan vel ikke like alle.

Pr. i dag, så vet jeg ikke alder på denne katten.

Jeg har nettopp fått lov å virkelig TA i ham – altså klappe og kose, men han er fremdeles på vakt, og liker IKKE at jeg tar rundt ham.

Gjennombruddet i dag er at han har kommet opp trappen til oss, og han har til og med diltet etter oss, og vært med min sønn og meg på badet en kveld.

Våtfôr har han også fått her oppe nå, så jeg regner med det vil gå relativt fort å ”få fatt i ham”:

Han trenger en vetrinær!!!

 

 

 

Det vil altså si at jeg ikke vet hvor gammel denne katten er ennå, men jeg tror ikke han er noen ung katt.

Jeg vet heller ikke hva som ”feiler” ham, men han ser ikke helt frisk ut.

Jeg har skrevet i Kattedagboken om ham i kveld – og det er vel sånn, som det står der, situasjonen er pr. i dag.

Nå skal jeg få ham til veterinær for kastrering og det meste annet som trengs, og da finne ut en ca.alder på ham.

Hvor han kommer fra, eller hva han har opplevd i livet er jammen ikke godt å si.

Det ser virkelig ut som han har vært ute for en ”vintersnatt” eller to...

Håper han kan få et bedre liv nå fremover når vi har vært hos veterinær, fått litt ”orden på ham”,

og han virkelig skjønner at han er en del av familien her nå fremover.

 

Jeg har prøvet å finne eventuelle eiere, men ingen har meldt seg.

Så når 2 måneder er gått uten en lyd fra noen eier, så tar jeg det som at han ikke har noen...

-Og han er herved adoptert av oss!

 

 

 

 

.